Mia tar doktorgrad i folkehelse
 

Hva studerte du før du begynte på doktorgraden din?

Harvard Graduation, mai 2018. Foto: Elling Eidbo.

Harvard Graduation, mai 2018. Foto: Elling Eidbo.

Jeg har ønsket å vie mitt liv til kampen mot fattigdom siden jeg var seks år gammel. Triggeren for dette var sterke bilder av et avmagret spedbarn på tv i forbindelse med en stor innsamlingsaksjon – det var første gangen jeg så bilder fra en sultkatastrofe. Før denne dagen hadde jeg ikke visst at så alvorlig fattigdom fantes. Jeg ble sønderknust. Jeg bestemte meg der og da for å vie livet mitt til nettopp dette.

Etter å ha tatt IB på videregående fikk jeg studieplass på bachelor i pre-medisin ved Cornell University, New York. Her forelsket jeg meg imidlertid i ernæring og global helse, som lar deg jobbe med sykdom på populasjonsnivå i stedet for pasientnivå.

Denne interessen ledet til feltarbeid i Etiopisk ernæringspolitikk en sommer, et internship på The Brookings Institution, og jobb som assistent i en forskningsgruppe på Cornell. Som Aker Scholar fikk jeg deretter oppfylle drømmen om å ta master i Global Health and Population ved Harvard University.
 

Hva holder du på med nå?

Jeg begynte på min doktorgrad i Population Health Sciences ved Harvard høsten 2018. Jeg har lært mer om hvordan man kan bruke statistikk og epidemiologi til å vurdere hvilke bistandsprosjekter som er mest effektive til å forbedre helsen for flest mulig mennesker, og spesielt for de som trenger det mest.

Selv mener jeg ernæring er nøkkelen til utvikling; Mat og ernæring representerer verdens største helserisiko. Samtidig bærer mat og ernæring med seg potensial til god helse, og dermed også til å forløse menneskelige ressurser for global utvikling. Fokus på ernæring er derfor, etter min mening, en svært effektiv måte å gjøre verden til et bedre sted. Feilernæring skyldes imidlertid både over- og underskudd av ressurser: I vestlige land spiser folk ofte for mye og for usunt. Samtidig, i fattige land, mangler folk ofte livsnødvendig mat. Fysisk og psykisk utvikling stagnerer ofte for underernærte barn. Det betyr lite om barnet har tilgang til undervisning dersom han eller hun er for sulten eller feilernært til å kunne ta til seg kunnskapen. Barnets læreevne, utvikling, og kunnskapsnivå påvirker også dets prestasjon som ungdom og voksen videre i livet, og i arbeidslivet.

Mor og barn ved en helsesjekk i Kigali, Rwanda. Juni 2018.  Foto: Mia Blakstad

Mor og barn ved en helsesjekk i Kigali, Rwanda. Juni 2018.
Foto: Mia Blakstad

Kognitiv og fysisk utvikling og prestasjon blant feilernærte barn er en rød tråd i mitt arbeid så langt. I fjor sommer jobbet jeg to måneder i Dar es Salaam, Tanzania. Vårt prosjekt, «The Homestead Agriculture and Nutrition Initiative» (HANU), gir kvinner i fattige landsbyer opplæring i å dyrke grønnsaker i sine egne hager. Mange av kvinnene jobber på gårder i nærheten av der de bor. Avlingene på nærliggende gårder er ofte ris og mais, som har lav ernæringskvalitet og for det meste bare metter. Kvinnene i landsbyen forklarer at de ikke har råd til å kjøpe sunne grønnsaker til sine barn. Som følge av dette har mange av barna både mangelsykdommer og hemmet fysisk og kognitiv utvikling.

Forskning viser at penger som forvaltes av mødrene oftere blir brukt til familiens vel enn penger som forvaltes av deres menn.

HANU gir kvinnene opplæring i hagestell og en introduksjon i helse og ernæring. De får frø av utvalgte grønnsaker med spesielt høyt innhold av næringsstoffer, for eksempel tomater, spinat, kål og okra. Kvinnene dyrker ofte frem mer enn familien trenger, og selger da resten av avlingen på markedet. Pengene blir brukt på skolepenger for barna, eller investeres i geiter som produserer melk og kjøtt.

Forskning viser at penger som forvaltes av mødrene oftere blir brukt til familiens vel enn penger som forvaltes av deres menn. Ved å ha kontroll over inntektene fra hagen sin, får kvinnene også økt innflytelse i hjemmet, og over egne liv.

Vi samarbeider med mange feltarbeidere og familier, og prosjektets suksess avhenger av å utvikle det med utgangspunkt i samfunnets særegne kultur og verdier. Foto: Mia Blakstad, Yu-Cheng ‘Candas’ Tsai

Vi samarbeider med mange feltarbeidere og familier, og prosjektets suksess avhenger av å utvikle det med utgangspunkt i samfunnets særegne kultur og verdier. Foto: Mia Blakstad, Yu-Cheng ‘Candas’ Tsai

IMG_3613.jpeg
IMG_4884.jpeg

Tror du det er mulig å få til en endring?

I høst har vi evaluert hvorvidt HANU faktisk økte ernæringskvaliteten blant deltakerene våre sammenlignet med kontrollgruppen, og resultatene viser at prosjektet var en suksess. Men vårt arbeid er lang mer nyttig dersom modellen vår kan spres bredt i Tanzania, i resten av Afrika, og aller helst i alle utviklingsland. Mitt bidrag til HANU-prosjektet var blant annet en undersøkelse av ringvirkninger blant naboene til HANU deltakerne.

I min masteroppgave viste jeg at ernæringskvaliteten er høyere ikke bare blant HANU-deltakerne, men også blant kvinner som bor i nærheten av grønnsakshager. Til vår store glede har vi fått rapport om at mange av deltakernes kvinnelige naboer også har blitt inspirert av suksessen til deltagerne, og bygd sine egne hager på eget initiativ. Når et fenomen sprer seg av seg selv er det et av de viktigste tegnene på at initiativet er modent for å introduseres i andre områder. Min jobb var å finne ut hvor ofte og i hvilken grad slike ringvirkninger forekommer, og å undersøke om det er spesielle faktorer som tilrettelegger for kvinner som starter en hage på eget initiativ. Eksempler på dette er selvsagt blant annet tilgang egenkapital, vann til vanning og tidligere erfaring med jordbruk. Vi håper å kunne referere til denne forskningen i samtaler med Tanzanias regjering, i fremtidige diskusjoner om innføring av statlige tiltak for økt ernæringskvalitet i nasjonalt jordbruk.  

Jeg ønsker å bruke mitt liv og min utdanning til å jobbe med å utvikle ernæringsprogrammer som HANU, for å finne ut hvordan vi effektivt kan bekjempe feilernæring på globalt plan. For tiden utforsker jeg hvilke karrieremulighet som fins for å kunne gjøre dette. Mulighetene er mange.

Utenfor en landsby I Rufiji, Tanzania. Foto: Mia Blakstad

Utenfor en landsby I Rufiji, Tanzania. Foto: Mia Blakstad

 
 

Publisert: 12.06.2019