Heidi skriver Phd om humanitært arbeid
 

 

Kan du si litt om bakgrunnen din og hvordan du havnet der du er nå?

Da jeg var liten, sa jeg at jeg ville bli både fotballspiller og forsker når jeg ble stor. I tenårene var det fotballen jeg var mest opptatt av. På videregående gikk jeg på fotballinja på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) og spilte på ungdomslandslaget og i 1. divisjon og toppserien for Linderud/Grei.

Like etter videregående dro jeg et år til Boston og spilte college-fotball. Men snart skulle interessen for studiene ta overhånd. Jeg tok en bachelorgrad i utviklingsstudier ved Universitet i Oslo, men tilbragte mesteparten av tiden utenfor Norges grenser: på utvekslingsstudier i Ghana og i Washington DC, på sommerskole i Israel, med NGO-arbeid i Zambia og med feltarbeid i India.

Etter at jeg var ferdig med bachelorgraden, tok jeg en ettårig mastergrad i Internasjonale Relasjoner ved London School of Economics and Political Science (LSE). Selv om studiet både var interessant og lærerikt, var det ikke helt det jeg var ute etter. Jeg bestemte meg derfor for å flytte til Sør Afrika og ta en toårig MPhil i Justice & Transformation ved University of Cape Town (UCT). Årene mine i Sør-Afrika var virkelig spennende.

Masteroppgaven min fokuserte på hvordan en gruppe ‘vanlige’ fattige, svarte kvinner opplevde politisk frihet og likhet i post-apartheid Sør Afrika. I tillegg forsket jeg, i samarbeid med noen lokale rettighetsorganisasjoner, på sammenhengen mellom strukturell fattigdom, mangelfull infrastruktur og vold mot kvinner i slumområdene i utkanten av Cape Town. Mens jeg studerte i Sør-Afrika, bestemte jeg meg for at jeg ville ta en doktorgrad i sosialantropologi, og jeg søkte om støtte fra Aker Scholarship.

 
 
 Heidi holder presentasjon under Aker Scholarship Kick-off. - Foto: Kim Ramberghaug

Heidi holder presentasjon under Aker Scholarship Kick-off. - Foto: Kim Ramberghaug

 
 

Hva jobber du med nå?

Doktorgraden min handler om frivillig humanitært arbeid, og det som innenfor den akademiske litteraturen blir beskrevet som ‘the humanitarian turn to technology and innovation’. I mai fullførte jeg det første året av doktorgradsstudiet ved Cambridge, og jeg har nettopp startet mitt 15-18 måneder lange feltarbeid. I feltarbeidet, som er både deltagende og observerende, følger jeg arbeidet til den norske, frivillighets-baserte humanitære organisasjonen Dråpen i Havet - både i Hellas og Norge .Jeg ser spesielt på organisasjonens mange spennende innovasjoner og prosjekter.

Et eksempel på dette er et konsept som heter ‘Drop Shop’. Kort fortalt er ideen bak ‘Drop Shop’ å tilby et verdig alternativ til vanlig distribusjon av klær. Den mer tradisjonelle utdelingen av klær slik den ofte foregår i flyktningleirene, er gjerne tidkrevende, samtidig som mottakerne kan oppleve den som slitsom, uverdig og umyndiggjørende. Med ‘Drop Shop’ har Dråpen i havet i stedet bygget en butikk som ‘selger’ donerte klær til menn, kvinner og barn i alle aldre. For å få dette til å fungere har organisasjonen utviklet sin egen kryptovaluta som flyktningfamilier kan bruke til å ‘kjøpe’ de klærne de måtte ønske fra butikken. Et av emnene jeg forsker på, er hvordan dette konseptet fungerer i praksis i møte mellom de frivillige og flyktningenes ulike ideer, ønsker og forventninger.

Akkurat nå er jeg på feltarbeid i Athen, der jeg tilbringer dagene i flyktningleiren Skaramagas sammen med de andre frivillige. Skaramagas er en av de største flyktningleirene i Hellas, og huser nærmere 3000 mennesker hvorav flesteparten er barn. Menneskene som bor i Skaramagas, er hovedsakelig fra Syria, Afghanistan, Irak og Iran. Dagene er lange og noen ganger ganske tøffe, ettersom man kommer i tett kontakt med mange mennesker som har opplevd mye vondt, og som lever i ‘limbo’ mens de venter på en avklaring på sin fremtid.

 

 
 "Drop Shop" fra utsiden. - Foto: Privat

"Drop Shop" fra utsiden. - Foto: Privat

 
 

Hvordan tror du flyktningsituasjonen vil utvikle seg i tiden som kommer?

Det er vanskelig å forutse hvordan flyktningsituasjonen vil utvikle seg i tiden fremover, men det ser ikke veldig lovende ut. Siden 2012 har det vært en markant økning i antall internasjonale flyktninger. Det anslås at det i dag er 68,5 millioner mennesker på flukt. Omtrent 28,5 millioner er internasjonale flykninger og asylsøkere, mens om lag 40 millioner er internt fordrevet. Mange av de internasjonale flyktningene kommer fra land som Syria, Afghanistan og Somalia, alle land der det er vanskelig å se for seg at det snart vil bli en fredelig løsning. Retur er derfor et dårlig alternativ, som også strider mot internasjonal rett.

 
 

Et annet alternativ er integrering i de såkalte nærområdene. Dette er man nok helt nødt til å satse på, men det byr utvilsomt på store strukturelle og humanitære utfordringer. Jeg er veldig enig i det Jan Egeland nylig sa da han la frem flyktningregnskapet: ‘Vi trenger felles løsninger der alle bidrar.’ Dette betyr at alle europeiske land, inkludert Norge, må ta imot flere kvoteflyktninger og asylsøkere. Samtidig må vi også gi mye mer penger i nødhjelp for å hjelpe nærområdene, der de aller fleste flyktningene bor, og der nøden er aller størst. Foruten Hellas og Italia, som ofte fanger medienes oppmerksomhet, er det flere land som huser titusen eller hundretusenvis av flyktninger, dette er land som Libanon, Tyrkia, Jordan, Kenya, Uganda, Pakistan, og Tanzania. Det er i disse landene – og ikke i Nord-Europa – vi kan snakke om en reell ‘flyktningkrise’, og det er her vi må rette mesteparten av våre ressurser og vår oppmerksomhet.

Selv om dagens flyktningkonvensjon utvilsomt rommer mange uløste problemer, er det skremmende å tenke på at den er i ferd med å miste oppslutning. Som mange andre er jeg også urolig over den økende nasjonalismen og høyreekstremismen vi nå er vitne til i Europa. På mange måter er organisasjonen og de frivillige jeg studerer, en interessant og viktig motpol til disse strømningene.


Hva har du lyst til å jobbe med etter PhD?

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil gjøre etter at jeg fullfører doktorgraden. Jeg synes det er veldig spennende å forske, så det kan hende at jeg søker en postdoktorstilling, eller at jeg prøver å få jobb på et forskningsinstitutt eller hos en tenketank. Men jeg kan også godt tenke meg å jobbe for en humanitær eller bistandsorganisasjon.  Med støtten har jeg fått muligheten til å fordype meg i et av emnene jeg brenner aller mest for, og noen av vår tids aller viktigste og vanskeligste politiske og moralske spørsmål. Jeg har også vært heldig å bli kjent med mange andre Aker-scholars.