Fra høyskolen i OSLO til produktutvikling i usa
 

Ikke mange i Norge har hørt om University of Pennsylvania - hvorfor falt valget ditt på Penn?

University of Pennsylvania er et av USAs eldste universiteter.  Det ble grunnlagt av Benjamin Franklin og har fra begynnelsen hatt et multi-disiplinært campus. Universitetet er mest anerkjent for business-, medisin- og ingeniørfag, men tilbyr utallige andre muligheter og fremmer samspill fagene imellom. Jeg har hatt stor glede av alt dette i etterkant, men det var ikke hovedgrunnen til at jeg søkte Penn.

Jeg har siden jeg var liten hatt stor glede av å løse problemer og kombinerte det med å lage fysiske løsninger. Penn tilbyr et program som heter “Integrated Product Design”. Ved å være en del av IPD, oppnår vi muligheten til å ta fag i business, design og ingeniør, kombinert med vårt hovedfag som er satt i en studio setting. Etter en bachelor i maskiningeniør ved Høyskolen i Oslo (nå: OsloMet) ønsket jeg å lære mer om prosessen for å utvikle fysiske produkter samtidig som jeg ville spisse min kompetanse som ingeniør, og det var akkurat dette IPD på papiret tilbyr.

Jeg fikk muligheten til å besøke programmet et halvt år før jeg startet som ga meg mersmak. Likevel visste jeg lite om hvordan det faktisk ville være å studere her og jeg tok et sprang i håp om at det ville være et godt valg for meg.

 
 Her venter Gaute (t.h) og vennene på å offisielt få tildelt mastergraden - Foto: privat

Her venter Gaute (t.h) og vennene på å offisielt få tildelt mastergraden - Foto: privat

 

 

Hva innebærer det å studere Integrated Product Design?

Integrated Product Design er et program som utsetter oss for et miljø der vi med ulike bakgrunner og ferdigheter har evnen til å produsere kreative løsninger med fokus på brukeren i sentrum. Vi lærer hvordan å effektivt kommunisere oss imellom på tvers av fagfelt og hvordan å trekke ut innsikt i oppførsel fra brukere uten å introdusere biaser. Ved å bruke ulike metoder oppnår vi raskere optimale løsninger, reduserer risiko på et tidlig stadium og tillater oss å komme opp med innovative løsninger.

Vi er maksimalt 20 studenter per kull gjennom 2 år og kommer alle fra ulike utdanninger, nasjonaliteter, kjønn og erfaringer. Ved å maksimere muligheten for ulike tankeganger øker vi sjansene for kreative og interessante løsninger, og det har vært en fryd å få  jobbe med og bli utfordret av så mange utrolige medstudenter og professorer.

Gjennom mine to år har jeg opplevd mye. Jeg startet studiet mitt med mekatronikk, et fag som er rangert som det vanskeligste ingeniørfaget på universitetet. Jeg hadde aldri rørt elektronikk før dette faget og mot slutten lagde vi roboter som spilte automatisk hockey mot hverandre. Dette var utrolig utfordrende med utallige søvnløse netter, men jeg aldri vært mer fornøyd og stolt enn da vi var ferdig.

Tidligere var jeg vant til at dersom jeg støtte på et problem så kunne jeg alltid kaste mer tid på det. Gjennom det første semester lærte jeg på brutalt vis at dette fungerer kun opp til et visst punkt og jeg oppdaget viktigheten av effektiv og fokusert time management. Jeg sier ikke dette for å sette frykt i andre som ønsker å studere, men som en påminnelse på at vi har alle gode og dårlige tider og det er ingen skam i det.

 
 Gaute og en venn tok et designfag som handlet om å utforske former ved hjelp av koding. Her er et av de mange formene de produserte. - Foto: privat

Gaute og en venn tok et designfag som handlet om å utforske former ved hjelp av koding. Her er et av de mange formene de produserte. - Foto: privat

 

 

Hva gjorde du før du begynte å studere på Penn?

Jeg ble født inn i en langrennfamilie og jeg forsøkte i en lang periode å bli verdens beste skiløper. Etter gjentatte suksesser og nedturer kom jeg til konklusjonen at jeg ønsket å gjøre noe annet i livet enn sport på fulltid. Jeg visste ikke hva jeg ville gjøre og jeg startet å studere maskiningeniør på HiOA i Oslo etter jeg ble fortalt at det var veien å gå dersom du var god i matte og fysikk. Studiet fokuserte mye på teori som jeg etter hvert innså jeg ikke hadde den største interessen for.

Jeg følte meg dermed heldig som fikk muligheten til å drive med et interessant produktutviklingsprosjekt i samarbeid med Oslo Universitetssykehus. Vi fikk jobbe tett med bedriften og ledende leger innenfor feltet. Vi gikk fra konseptutvikling til fungerende prototype på 4 måneder, noe som både var utfordrende og utrolig gøy. Det var også givende at dette systemet hadde muligheten til å kunne redde menneskers liv - det ga oss iver til å legge inn ekstra innsats.

Jeg drev samtidig med noen små prosjekter på siden som rangerte fra trearbeid til å prøve å forbedre topphastigheten på rulleski. Sistnevnte fikk jeg hjelp av ansatte ved HiOA til å produsere prototyper av før jeg måtte sette det på vent for å dra å studere her i USA. Dette var i samarbeid med Ragnar Bragvin Andresen, en tidligere verdensmester på rulleski, og for å ikke skuffe ham og meg selv ønsker jeg fortsatt å fullføre prosjektet så snart det lar seg gjøre!
 

Hva har du lyst til å gjøre videre?

USA har et volum og kvalitet av fysiske produkter vi ikke har hjemme i Norge. Jeg ønsker å dra nytte av dette så lenge det er enkelt å få oppholdstillatelse i USA, som for meg er 3 år med noe som heter OPT. Når det er over får jeg evaluere hva jeg vil gjøre videre. I mellomtiden har jeg tre utrolige spennende jern i ilden.

 Den fysiske delen av det ene prosjektet som er en ny type smart lås som er mer robust en sine konkurrenter.

Den fysiske delen av det ene prosjektet som er en ny type smart lås som er mer robust en sine konkurrenter.

1.     Gjennom en av professorene mine har jeg blitt satt i kontakt med et advokatfirma som skal hjelpe meg med å undersøke muligheten for å patentere deler av masterprosjektet mitt. Uten å avdekke for mye på dette tidspunktet, så dreier det som om en type ytterdørlås som tillater å åpne døren uten nøkkel og som er mer robust, billigere og krever mindre strøm enn andre lignende
løsninger på markedet.

2.     Det andre prosjektet jeg har på gang er et sideprosjekt
en venn av meg og jeg har jobbet med det siste semesteret. Parrot er et ryggsekktilbehør som tillater brukeren å bære
en bag/handlenett uten at den sklir av skulderen. Vi er i
siste fase av designprosessen før vi lanserer en Kickstarter kampanjei. Dersom du ønsker å følge med videre så kommer mer informasjon til å være tilgjengelig på www.shoulderparrot.com.

3.     Sist, men ikke minst, så er jeg en del av en startup som forsøker å redusere avfall fra plastflasker. Vi er i en tidlig fase og vi vil vite om et par ukers tid om vi får finansiering og kan fortsette videre.

For øyeblikket er det usikkert hva disse vil føre til, og dermed, hvordan den umiddelbare fremtiden vil se ut. Etter 2 år er jeg glad for at jeg tok spranget for å dra til USA, det har vært en utrolig opplevelse så langt og jeg gleder meg hver dag til våkne opp for å skape betydningsfulle produkter!