Fra Harstad til christie's i London
 

Hvordan havnet du hos Christie's?

Jobbmarkedet i kunstverdenen er sterkt konkurransepreget og beveger seg raskt. I en entusiastisk periode med blind karrierefamling hadde jeg søkt stilling som Object Intelligence Researcher ved auksjonshuset Christie’s i mars og fått blankt avslag fordi jeg ikke kunne starte øyeblikkelig. Et par uker etter at jeg leverte masteroppgaven min i juni ble jeg oppringt av rekrutteringsdirektøren for Europa med tilbud om intervju for samme stilling. Jeg ble intervjuet neste dag, fikk jobbtilbud over helgen, og to uker etter var jeg på jobb. Prosessen innebar altså litt flaks, en god søknad, og mye fleksibilitet fra min side.

Aisha på graduation i Cambridge, Juli 2018. Etter et år i Christie’s fortsetter hun på en PhD til høsten. Foto: privat

Aisha på graduation i Cambridge, Juli 2018. Etter et år i Christie’s fortsetter hun på en PhD til høsten. Foto: privat

Da Christie’s tok kontakt hadde jeg akkurat fullført min master i History of Art and Architecture ved Cambridge. Jeg hadde fordypet meg i norsk modernisme og transnasjonalisme, det vil si hvordan norsk kunst reagerte med og mot internasjonale strømninger og innflytelser på slutten av det 19 og på begynnelsen av det 20. århundre. Jeg skrev masteroppgave om den nasjonalt undervurderte og internasjonalt ukjente monumentalkunstneren Emanuel Vigeland, og hvordan hans utenlandsreiser påvirket hans fresker. Med det forsøkte jeg å sette atypisk norsk modernisme inn i et teoretisk rammeverk av utveksling mellom det sentrale og perifere.

Jeg var innstilt på å fortsette arbeidet mitt på PhD-nivå, men så også på muligheten for å få ett års relevant erfaring utenfor akademia før jeg begynte på et større prosjekt. I samtale med Aker Scholarship hadde jeg allerede bestemt at det kun var poeng i å utsette PhD hvis ei potensiell stilling ville gi meg nyttig erfaring for en mulig senere karrierevei.

 

Hva gjør du der?

Christie’s er verdens største auksjonshus med kontorer i 46 land og globalt over 350 auksjoner i året. Selv om vi er mest kjent for å selge kunst, selger vi alt fra skulpturer av Bernini til feriehus i Bahamas og Birkin-vesker. Jeg jobber ved London-kontoret, i avdelingen Impressionist & Modern Art. Min jobb innebærer å støtte spesialistene og våre auksjoner gjennom å sørge for at vi har nøyaktig informasjon om hvor kunstverk befinner seg, og hva deres status er i dag. I praksis vil dette si at jeg bruker mye tid på å undersøke hvem som har eiet et verk og dets historie. Dette medfører en del graving i auksjonskataloger og i diverse kunstbibliotek rundt om i London. Jeg oppdaterer og forbedrer så våre databaser med relevant informasjon som benyttes av spesialistene til å vurdere verkets verdi og kontakte relevante klienter når våre auksjoner nærmer seg.

Hos Christie’s. Foto: Privat

Hos Christie’s. Foto: Privat

På min første dag hos Christie’s så jeg en plakat av Munchs Madonna brukt som promomateriale for et gammelt salg av Tysk og Østerrisk ekspresjonisme. Dette ga et tidlig innblikk i at det ville være liten forståelse for norsk, eller i det hele tatt Skandinavisk kunst som et eget interesseområde ved min nye arbeidsplass. Selv om jeg har vært heldig å finne en spennende stilling innenfor mitt fagfelt hvor jeg kan anvende mine akademiske ferdigheter i en ny sammenheng, har jeg måtte sette mine egne forskningsinteresser på vent. Heldigvis gjør dette at jeg får hevet blikket litt, og blir oppmerksom på og lærer om kunstnere, bevegelser og verk som er ukjente for meg.

Jeg jobbet mye opp mot vårt Surrealisme-salg i Februar, og brukte mye tid på å samle informasjon om den tyske surrealisten Max Ernst og hans malerier. Jeg støtter også salgskoordinatorene når vi får forespørsler fra individuelle samlere om å bekrefte at deres kunstverk er ekte. Enhver person kan ta kontakt med Christie’s med en forespørsel om vi kan autentisere, verdivurdere eller selge verk fra deres samling, og det er spennende å kunne følge et kunstverk fra denne første kontakten frem til salg. Jeg får være til stede på alle våre auksjoner og se våre utstillinger, noe som gir meg et større innblikk i trender og svingninger i kunstmarkedet. I tillegg får jeg jo se mange spennende kunstverk og gjenstander på nært hold!

Hvor kommer interessen i kunsthistorie fra?

Aisha og foreldrene hennes. Foto: Kim Ramberghaug

Aisha og foreldrene hennes. Foto: Kim Ramberghaug

Jeg er så heldig å ha en mor som er veldig kunstinteressert og som tok meg med på museer og utstillinger fra barnsben av. Dette ble begynnelsen for min kunstinteresse, men det var først da jeg bestemte meg for å studere kunsthistorie ved Wellesley College i USA at jeg begynte å stake ut en karrierevei.

Min rådgiver var Professor Patricia Berman som er en internasjonal autoritet på Munch og norsk modernisme. Hun ble tidlig en mentor som oppmuntret meg til å satse på kunsthistorie og hjalp meg å søke på viktige internships. Å tidlig etablere et nært forhold til en akademiker og kurator innenfor feltet hjalp meg til å finne en spesialisering før mastergraden og det gav meg selvtilliten som trengs for å jobbe innenfor et utypisk og nisje felt.
 

Hva skal du bli når du blir stor?

Jeg begynte å studere fordi jeg elsker fagfeltet mitt og synes det er veldig spennende å lære og bidra til ny kunnskap. Jeg har så langt kastet et vidt nett ift karrieremuligheter og har jobbet ved universiteter, museer og veldedige kunstorganisasjoner med den intensjon å få mest mulig erfaring både innenfor og utenfor akademia. Jeg ser på tiden min ved Christie’s som en viktig læringsopplevelse for å forstå de kommersielle drivkreftene i kunstverdenen. Likevel har erfaringene her de siste månedene befestet min overbevisning om at jeg i fremtiden kan bidra mest gjennom å jobbe med offentlig kunstforvaltning, gjerne i museer.

I tillegg til å ivareta og gjøre relevant vår felles kulturarv, er museer også arenaer for refleksjon, nysgjerrighet og dialog mellom mennesker på tvers av tid, sted, og identiteter. Det er viktig for meg å kunne bidra til å fremme en åpen, tankefull, og tilgjengelig dialog om kunst og mellom mennesker. Jeg kunne derfor gjerne i fremtiden tenke meg å fortsette med kunnskapsproduksjon utenfor akademia og skape engasjerende utstillinger og tekster.

 
Aisha forteller om Emanuel Vigeland under Aker Scholarship Kick-Off 2017. Foto: Kim Ramberghaug

Aisha forteller om Emanuel Vigeland under Aker Scholarship Kick-Off 2017. Foto: Kim Ramberghaug

 
 
 
 

Publisert: 30.04.2019